fuling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fulingen, fulinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fulingen
ubestemt form flertall
fulinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fu:`liŋ]
BETYDNING OG BRUK
listig, lur fyr
; ondskapsfull, vrien fyr
SITATER
-
en ordentlig fuling(Tidens Tegn 1931/93/6/3)
-
fulingen fristet til rovet [av eplet]| djevelen