Det Norske Akademis Ordbok

ful

ful 
adjektiv
BØYNINGfult
UTTALE[fu:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fúll 'stinkende, råtten'; i denne betydningen etter engelsk foul
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden; poetisk eller dialektalt
 stinkende
; illesmakende
; harsk
SITAT
1.1 
avskyelig
; avskrekkende
; stygg
SITATER
  • den fule løgn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 207)
  • jeg ser din fule list
     (Henrik Ibsen Catilina 136 1875)
  • fulest sot
     (Henrik Ibsen Digte 36 1875)
  • dødens den fule trøst
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 6)
  • liggridske hex! … du fule!
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 139 1899)
  • det var en ful tid, mørkt og kaldt
     (Aftenposten Aften 30.11.1992/21)
  • nå har hun forlatt de sukkersøte og passive Disney-prinsessene til fordel for en ful havfrue
     (Adresseavisen 24.03.2012/3)
1.2 
dialektalt
 vanskelig
; vrien
SITATER
  • hun [fikk] vel et slags ful utidighet over sig
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 64 1917)
  • det er forfærdelig fult at skyde slig langs jorden
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 268 1903)
  • kaptejnen forstod det saa godt; – det var det fule!
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 194 1883)
1.3 
listig
; lur
; utspekulert
SITATER
1.4 
dialektalt
 brunstig
SITAT
  • hvis [hundene] møter en ful eldre hannbjørn, eller ei sur binne, så kan de bli skremt for livet
     (Avisa Nordland 21.03.2012/4–5)
sjømannsspråk
 ikke klar
; uklar
EKSEMPEL
  • trossen er ful
     | ikke klar til å løpe ut eller hales inn
UTTRYKK
få ful i
få innfiltret i, haket fast i
  • vi [kjørte] ind i koblene og fik skiene ful i dragstjerterne
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 250 1903)