Det Norske Akademis Ordbok

fryde

fryde 
verb
BØYNINGfrydet, frydet
UTTALE[fry:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fryd
BETYDNING OG BRUK
glede sterkt og inderlig
; fremkalle fryd hos
; behage
EKSEMPLER
  • han frydet seg ved tanken
  • det fryder meg at han dummet seg ut
     | jf. skadefryd
SITATER
  • gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen
     (Matt 5,12)
  • fagre kvad, der kan fryde dit hjerte!
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 86)
  • nu vil vi ører og øjne fryde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 76)
  • allermest frydede han sig ved tanken om de historier, han skulde opvarte skipper Randulf med
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 9 1882)
  • hun husker nesten ikke sist den nakne kvinneformen frydet henne, hun som alltid har elsket kroppen sin
     (Knut Faldbakken Ormens år 198 1993)
  • mennesker sitter i kinosaler og fryder seg over actionfilmvolden
     (John Erik Riley En spissformulering 45 1996)
UTTRYKK
forandring fryder
 (etter latin variatio delectat)
ordtak
 avvik fra faste vaner virker stimulerende
  • det var første gang hun kjente noe slikt, og det gjorde henne glad, for forandring fryder
     (Marita Liabø Han liker meg 179 2001)
Herren fryde meg!
som sterk forsikring
 sannelig
; jammen meg