Det Norske Akademis Ordbok

frustrert

frustrert 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLfrustrert
nøytrum
frustrert
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av frustrere
BETYDNING OG BRUK
plaget av frustrasjon
; utilfreds
; rådvill
; skuffet
SITATER
  • studentene [i USA] er frustrert hvis de ikke når opp til de beste 10 pst.
     (Morgenbladet 1965/186/5/6)
  • en av de mange tusen frustrerte hjemmeværende husmødre som begynner å gjøre opprør
     (Tore Tveit Men noen fryser 58 1977)
  • venstreføderasjonens og kommunistenes frustrerte kritikk av gaullist-æraen
     (Østlandets Blad 1968/74/3/1)
  • de er halvgode funksjonærer med frustrerte kunstnerdrømmer
     (Stein Mehren En rytter til fots 148 1975)
  • frustrerte drømmer om sen erotikk
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 48 1974)
  • hun blir tydelig frustrert og rister på hodet
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)