Det Norske Akademis Ordbok

fronton

fronton 
substantiv
BØYNINGen; frontonen, frontoner
UTTALE[fråntå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk fronton, fra italiensk frontone, til fronte 'front'; se front
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag, arkitektur
SITAT
  • ornamenter med frontoner og balkonger bidrar til den karakteristiske miljødannelse som er egen for Nygårdshøyden
     (Bergens Tidende 1970/10/4/6)