Det Norske Akademis Ordbok

fronton

fronton 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; frontonen, frontoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frontonen
ubestemt form flertall
frontoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fråntå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk fronton, fra italiensk frontone, til fronte 'front'; se front
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
 gavl eller gavllignende ornament som skyter frem over taklisten midt på en bygning
; frontispise
SITAT
  • ornamenter med frontoner og balkonger bidrar til den karakteristiske miljødannelse som er egen for Nygårdshøyden
     (Bergens Tidende 1970/10/4/6)