Det Norske Akademis Ordbok

frontispise

frontispise 
substantiv
BØYNINGen; frontispisen, frontispiser
UTTALE[fråntispi:´s]Uttale-veiledning
VARIANTfrontispis
ETYMOLOGI
via fransk frontispice, av middelalderlatin frontispicium, første ledd til frons (genitiv frontis); se front; annet ledd avledet av specere 'se'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
 gavl eller gavllignende ornament som skyter frem over taklisten midt på en bygning
SITAT
  • den nye porten var prydet med søyler og frontispise i antikk stil med kong Frederik V’s navnetrekk
     (St. Hallvard 1956/82)
i bok
 illustrert side som tittelside eller overfor tittelsiden
SITAT
  • som frontispis er valgt en farge
     (Bok og bibliotek 1952/45)