Det Norske Akademis Ordbok

frontispise

frontispise 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; frontispisen, frontispiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frontispisen
ubestemt form flertall
frontispiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fråntispi:´s]Uttale-veiledning
VARIANTfrontispis
ETYMOLOGI
via fransk frontispice, av middelalderlatin frontispicium, første ledd til frons (genitiv frontis); se front; annet ledd avledet av specere 'se'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
 gavl eller gavllignende ornament som skyter frem over taklisten midt på en bygning
SITATER
  • mansardtak med smal frontispis
     (Yngvar Hauge Bogstad 1649–1772 108 1955)
  • den nye porten var prydet med søyler og frontispise i antikk stil med kong Frederik V’s navnetrekk
     (St. Hallvard 1956/82)
illustrert bokside som tittelside eller overfor tittelsiden
SITATER
  • som frontispis er valgt en farge
     (Bok og bibliotek 1952/45)
  • frontispisen og tittelbladet til «Skabelsen, Mennesket og Messias»
     (Edvard Beyer (red.) Norges litteraturhistorie 2 (1995) 101)
     | i billedtekst
  • bokens frontispis avbilder døden med et timeglass og en jomfru
     (Nina S. Alnæs Varulv om natten 217 2003)