frontalitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; frontaliteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frontaliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fråntalite:´t]
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie, kunst
det at personer (i billedkunst eller skulptur) sees rett
forfra
SITATER
-
når frontaliteten kommer så ofte igjen i Munchs billeder og i hans grafikk, … kan det nok sies å henge sammen med artistiske og dekorative hensyn. Men årsaken er å søke dypere, i psykologiske grunner. Det er hans trang til å se livet og tilværelsen rett i øinene
-
[figurene] er stivere og mer skjematiske med gjennomført frontalitet| i sammenligningen av billedtepper med samme motiv
-
i arkaisk tid var skulpturen fremdeles preget av den egyptiske stiliseringen med streng frontalitet| jf. arkaisk