friprosa
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; friprosaen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
friprosaen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Freiprosa; betegnelsen lansert av den sveitsiske filologen Andreas Heusler
(1865–1940) i avhandlingen Die Anfänge der isländischen
Saga (1914)
BETYDNING OG BRUK
filologi, historie, om en
oppfatning som særlig var utbredt blant norske historikere på 1800-tallet
(betegnelse for) norrøn sagalitteratur forstått som muntlige
overleverte fortellinger, nedskrevet i en form som skal ha vært (nærmest)
ubrutt, intakt e.l. i forhold til sin opprinnelse
SITATER
-
forfatteren [av innføringsboken i gammelislandsk] tar med fakta, men unngår å diskutere teorier; således er ord som bokprosa og friprosa ikke brukt(Maal og Minne 1967/146 Eyvind Fjeld Halvorsen)
-
ut fra en implisitt oppfatning av sagaen som friprosa, resultatet av en muntlig tradisjon på et historisk grunnlag, hevder Kinck at enkelte personer er blitt urettferdig behandlet av fortelleren
-
friprosa kontra bokprosa(Kunst og Kultur 2000/nr. 2/73)
-
begrepene friprosa og bokprosa, og bruken av dem som polemiske merkelapper| i fotnote med referanse til fagbok