frimerke - Det Norske Akademis ordbok

frimerke

substantiv

MODERAT BOKMÅLet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

grunnbetydning 'merke som gjør postsendingen fri'; jf. frankere

BETYDNING OG BRUK

papirmerke utstedt og solgt av postvesenet (i Norge fra 1. januar 1855) som betalingsmiddel for postforsendelser, til å klebe på sendingen

EKSEMPEL

SITATER

jeg skriver en sen aftentime og frygter at jeg ingen frimærker kan faa

(Henrik Ibsen Samlede verker XVI 217)

| i brev fra 1868
brevet bar fremmede frimærker

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 137)
en moderne filatelist [kan] gladelig gaa til helvede, bare for et gammelt frimærke

(Knut Hamsun Paa Turné 51)
han kvartet syv tiøres frimærker på komoden

(Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 16 1912)
millionærene slåss om [gamle] norske frimerker

(Bergens Tidende 1984/52/40/3–4)
han hadde ikke villet kaste bort «fem minutter og ett frimerke» på å svare da han fikk et brev … med spørsmål om sine opplevelser fra krigen

(Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)

overført, med utgangspunkt i at frimerket er klistret fast

person som har til oppgave å følge noen svært tett

SITAT

jeg skulle være «frimerke» på en pasient, han var suicidal og måtte bevoktes døgnet rundt

(Karl Ove Knausgård Min kamp 5 395 2010)

2.1

idrett

lagspiller som under en kamp har til spesiell oppgave å henge seg på og nøytralisere en bestemt (særlig farlig) motspiller

SITATER

i to [fotball]kamper har jeg fått til oppgave å være «frimerke» på Roald Jensen

(VG 1962/194/7/3)
jf.

sett frimerke på henne, roper [håndball]treneren, og Renate presser kroppen mot midtbekken

(Victoria Kielland Dammyr 118 2016)

2.2

spaner

SITAT

snuten … lå etter meg, men det virka ikke som om de holdt meg med frimerke

(Ingvar Ambjørnsen Den siste revejakta 289 1983)

overført, med utgangspunkt i frimerkets størrelse; sjelden

bitte lite(n del av) klesplagg for, på kvinner

SITAT