Det Norske Akademis Ordbok

frankere

frankere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfrankerte, frankert, frankering
preteritum
frankerte
perfektum partisipp
frankert
verbalsubstantiv
frankering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fraŋke:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk frankieren, fra italiensk francare i grunnbetydning 'frigjøre', jf. franko
BETYDNING OG BRUK
især postvesen
 forutbetale porto for (en forsendelse) ved å sette på frimerke, portostempel e.l.
EKSEMPEL
  • frankere et brev, en pakke
SITATER