Det Norske Akademis Ordbok

frikjennelse

frikjennelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til frikjenne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
særlig jus
 det å frikjenne(s)
; frifinnelse
SITATER
  • argumentet om at han handlet under tvang [førte ikke] til frikjennelse
     (Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
  • Giulio Andreotti ble frikjent i høyesterett, en fullstendig frikjennelse uten skygge av tvil
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)