frikjennelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
særlig jus
det å frikjenne(s)
SITATER
-
argumentet om at han handlet under tvang [førte ikke] til frikjennelse(Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
-
Giulio Andreotti ble frikjent i høyesterett, en fullstendig frikjennelse uten skygge av tvil(Simen Ekern Roma LBK 2011)