Det Norske Akademis Ordbok

frikjenne

frikjenne 
verb
BØYNINGfrikjennelse
ETYMOLOGI
annet ledd kjenne; se også frikjennelse
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig jus
 frifinne
SITATER
  • han kommer fra forhøret og er frikjendt
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 119 1917)
  • [advokaten] sier at jeg bør frikjennes, sa hun, for alt dette skrekkelige som er hendt
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
2 
erklære fri for anklage, kritikk
SITATER
  • ved du noget, som kan frikende mig i dine øjne, da kræver jeg som min ret, at du nævner det
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 195 1886)
  • prinsen av Homburg frikjennes under seiersfanfarer
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 91 1938)
  • jeg ville ganske enkelt frikjenne meg selv
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)