Det Norske Akademis Ordbok

frifinnelse

frifinnelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; frifinnelsen, frifinnelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
frifinnelsen
ubestemt form flertall
frifinnelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til frifinne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
særlig jus
 det å frifinne(s)
; det å gå fri fra tiltale
SITATER
  • frifindelse er frifindelse. Hvorfor ripper du op i disse gamle uhyggelige sager, som gav mig grå hår før tiden?
     (Henrik Ibsen Vildanden 30 1884)
  • undersøkelser … viser at halvparten av ankesakene endte i redusert straff eller frifinnelse
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
  • helt til dette vitnet dukket opp kunne flere av de tiltalte håpe på frifinnelse
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)