sjelefrende
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjelelig frende
; frende i åndelige spørsmål
SITATER
-
vi [hadde] glæden fat, hjertensglæde blandt sjelefrænder
-
det er Sigbjørn Obstfelder, utvetydig, som er Ernst Orvils nærmeste sjelefrende i norsk poesi(Bok og bibliotek 1998/nr. 2/14)
-
etter den fordømte episoden i sommer har hun tydeligvis fått inntrykk av at vi er sjelefrender eller noe i den dur