Det Norske Akademis Ordbok

fremrykke

fremrykke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfremrykkingen
verbalsubstantiv
fremrykkingen
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframrykke
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, nå sjelden
 rykke frem
 | jf. fremrykning
SITATER
  • [vi] fremrykke gjennom Norges hovedstad
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 352)
  • sette opp framrykkingen
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 413 1959)
  • de fremrykkende russiske panserne
     (Elsbeth Wessel Wien 325 1999)
2 
især i adjektivisk presens og perfektum partisipp
 utvikle seg
SITAT
UTTRYKK
i en fremrykket alder
litterært
 temmelig gammel
  • selv i meget fremrykket alder fik de ikke mere end 50 øre hver i lommepenge om maanden
     (Geir Hestmark Vitenskap og nasjon 295 1999)
     | barna fikk ikke mer da de ble eldre; sitat fra biografi om Nansen