Det Norske Akademis Ordbok

fremheve

fremheve 
verb
MODERAT BOKMÅLfremheving
verbalsubstantiv
fremheving
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframheve
ETYMOLOGI
sammensatt av frem- og heve; se også fremhevelse
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre særlig tydelig (med bestemte virkemidler)
EKSEMPEL
  • den mørke bakgrunnen i bildet fremhever den lyse skikkelsen i forgrunnen
SITATER
  • [glassgulvet som er opplyst nedenfra] kaster et fantastisk lys over de dansende – bare bena blir ubarmhjertig fremhevet
     (Karin Holst Oslo–Paris 20 1928)
  • hun hadde rød sommerkjole som fremhevet den nette skikkelsen
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 108 1997)
  • jf.
     
    hun fremhever seg selv ved å ta mye plass og samtidig hindre andre i å slippe til
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
  • kinnbeina framheves med rouge som gir glød
     (Allers 2021/nr. 37/36)
2 
gjøre særlig oppmerksom på
; omtale som viktigere, bedre enn noe annet
 | jf. understreke
EKSEMPEL
  • han fremhevet fordelene ved arbeidsmetoden
SITATER
  • alt Botten-Hansen fremhever som en eiendommelighet ved [P.A.] Munch mangelen på generelt overblikk
     (Trygve Knudsen P.A. Munch og samtidens norske sprogstrev 3 1923)
  • i sin sosialetikk fremhever Tor Aukrust med rette at konkurransesamfunnet … er et resultat av det vi ellers kaller en frihet, nemlig det fri yrkesvalg
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 88 1986)
  • Jesus fremhevet at ingen mennesker kan gjøre seg fortjent til Guds nåde
     (Jostein Gaarder Sofies verden 161 1991)
  • Wittgenstein fremhever ofte romantiske komponister
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein 26 2000)
  • fremheving av noen situasjoner og bagatellisering av andre
     (Marianne Egeland Hvem bestemmer over livet? 84 2000)
  • protestantene hadde et voluntaristisk gudsbegrep som i betydelig grad framhevet skillet mellom den allmektige skaperen og hans verk
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 31 2012)
     | jf. voluntaristisk