fremhevelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fremhevelsen, fremhevelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fremhevelsen
ubestemt form flertall
fremhevelser
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframhevelse
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å fremheve(s)
SITATER
-
en fremhævelse af Christiania Theaters gode sider
-
modernitetens fremhevelse av jeg’et
-
humanismens fremhevelse av den antikke arven bygget på og innebar en ny interesse for historie som vitenskapelig disiplin(Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 87 2013)