Det Norske Akademis Ordbok

fremhevelse

fremhevelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fremhevelsen, fremhevelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fremhevelsen
ubestemt form flertall
fremhevelser
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframhevelse
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fremheve, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å fremheve(s)
SITATER
  • en fremhævelse af Christiania Theaters gode sider
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 166)
  • modernitetens fremhevelse av jeg’et
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • humanismens fremhevelse av den antikke arven bygget på og innebar en ny interesse for historie som vitenskapelig disiplin
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 87 2013)