Det Norske Akademis Ordbok

fremdrift

fremdrift 
substantiv
VARIANTframdrift
BETYDNING OG BRUK
1 
især fagspråk
 det å drive(s) frem
 | jf. drive
EKSEMPLER
  • motorkraft til fremdrift av et kjøretøy
  • motstanden mot et skips fremdrift avhenger av dets linjer
2 
det å drive frem
; fremkjøring (av tømmer)
SITAT
  • i Sperillen holder man på med fremdriften av ganske store tømmerpartier
     (Drammens Tidende 1961/151/1/1)
3 
det å drive eller føre plan, prosjekt e.l. frem (mot fullføring)
EKSEMPEL
  • verket har ingen fremdrift
SITAT
  • første del av filmen er svært langtrukken, annen del er det noe mer framdrift i
     (Vår Kirke 1970/45/15/2)
4 
produksjon, gjennomføring i henhold til en tidsplan
 | jf. fremdriftsplan
5 
trang til å arbeide seg frem
EKSEMPEL
  • det er ikke fremdrift i ham
SITATER
  • jeg mangler … denne viktige egenskapen som kalles oppdrift, framdrift, ambisjoner
     (Torfinn Haukås Svindlere 189 1976)
  • gresk var i lange perioder et motespråk som [venetianske] gutter med fremdrift lærte seg
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 323 1997)
  • han mangler både talent og fremdrift
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)