Det Norske Akademis Ordbok

fregatt

fregatt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fregatten, fregatter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fregatten
ubestemt form flertall
fregatter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[frega´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk frégate, fra italiensk fregata, av uviss opprinnelse; opprinnelig betegnelse for en type robåt, senere for en bestemt type krigsskip
BETYDNING OG BRUK
1 
sjømilitærvesen, om eldre forhold (ca. 1650–1870)
 tremastet, fullrigget krigsskip av lettere type, med ett lukket kanondekk og en del kanoner på øverste dekk (større enn korvett)
 | jf. linjeskip
SITATER
  • har man ingen efterretninger fra fregatten Ørnen?
     (Hanna Winsnes Grevens Datter 82 1841)
  • vi prajed fregatten fra flodbåds-taget
     (Henrik Ibsen Digte 144 1875)
  • det signal, som vaiet fra fregatten, betød: «Læg Dem i læ av os!»
     (Christian Sparre «Alabama» 109 1911)
  • sorte stikk av fregatter og korvetter med veldige kanoner som gav tung røyk
     (Karsten Alnæs Veps 15 1975)
2 
sjømilitærvesen, fra annen verdenskrig
 hurtiggående krigsskip (større enn korvetter, mindre enn jagere), brukt til eskorte og ubåtjakt
SITATER
  • den moderne fregatt … ser ut som en liten krysser
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1950/272/3/6)
  • [som NATO-land har Norge] investert i forsvaret med blant annet kjøp av fregatter og nye kampfly
     (aftenposten.no 23.09.2014)