fredhelge
verb
BØYNINGfredhelget, fredhelget, fredhelging 
preteritum
fredhelget
perfektum partisipp
fredhelget
verbalsubstantiv
fredhelging
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om norrøne forhold
gjøre fredhellig
; fredlyse
SITATER
-
«Hørte du,» spurte Njaal, «at Gunnar bød Torgeir fuldt forlig?» «Visst hørte jeg det!» svarte Mørd. «Da fredhelget jeg Gunnar,» svarte Njaal
-
da den [dvs. gudsdommen, ved at kongsmoren Inga fra Varteig hadde båret jernbyrd] var fullført, lyste han [dvs. erkebiskopen] at kongsmoren hadde fredhelget seg