fredhelg
substantiv
BØYNINGen; fredhelgen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fredhelgen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om middelalderforhold
det at (person, tid eller sted) er fredhellig, ukrenkelig
; unkrenkelighet
SITAT
-
Gaute Erlendssøn har brutt fredhelgen og slaat mig, sin sogneprest