fraværenhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av fraværende med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være fraværende, fjern
SITATER
-
en slags besvimelse, en fullstendig fraværenhet
-
hun [ble] stiv av fraværenhet som man kan bli når man står under press
-
Ingrid hadde så lite å si. Hadde vennet seg til en lyttende fraværenhet
-
jf.