Det Norske Akademis Ordbok

fremkallelse

fremkallelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fremkallelsen, fremkallelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fremkallelsen
ubestemt form flertall
fremkallelser
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframkallelse
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fremkalle, avledet med suffikset -else; jf. kallelse
BETYDNING OG BRUK
det å kalles tilbake på scenen igjen etter endt opptreden
SITATER
  • talrige fremkaldelser af forfatteren
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug III 1883)
  • jubelen vil ingen ende ta … Igjen og igjen er det fremkallelser på scenen, blomsteroverrekkelser
     (Anne Karin Elstad Som dine dager er 171 1995)
  • etter mange fremkallelser spilte han sitt eget arrangement av en av Schuberts marsjer
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)