Det Norske Akademis Ordbok

foster

foster 
substantiv
BØYNINGet; fosteret, fostre
UTTALE[fo´stər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fóstr 'fostring, oppaling'
BETYDNING OG BRUK
biologi
 organisme på et stadium da den ennå befinner seg i morens liv eller (for eggleggende dyrs vedkommende) i egget
 | jf. embryo
SITATER
  • dine øyne så meg da jeg var et foster
     (Sal 139,16)
  • de kan fastslå kjønnet på fosteret bare noen dager etter befruktningen
     (Torgrim Eggen Hilal 114 1995)
  • fosteret var på full fart inn i sin egen menneskelige framtid
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)
  • begge gangene fikk jeg se de to døde fostrene på ultralydskjerm
     (Tove Nilsen Lystreise 21 1995)
  • fosterets bevegelser er skvulp fra et uspesifisert sted langt inne i den voksende bulen
     (Anna Blix 40 uker 121 2023)
noe som er frembrakt av tanke eller fantasivirksomhet (og mangler forbindelse med virkeligheten)
EKSEMPEL
SITAT
  • jeg fremførte ikke nye fostre av min ånd, men stolte utelukkende på min hukommelse
     (Sissel Lange-Nielsen Fra kosteskaft til konebil 64 1970)
nå bare som førsteledd i sammensetninger
 oppfostring