foster
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fosteret, fostre 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fosteret
ubestemt form flertall
fostre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fo´stər]
ETYMOLOGI
av norrønt fóstr 'fostring, oppaling'
BETYDNING OG BRUK
1
biologi
organisme på et stadium da den ennå befinner seg i morens
liv eller (for eggleggende dyrs vedkommende) i egget
| jf. embryo
SITATER
-
dine øyne så meg da jeg var et foster(Sal 139,16)
-
de kan fastslå kjønnet på fosteret bare noen dager etter befruktningen
-
fosteret var på full fart inn i sin egen menneskelige framtid
-
begge gangene fikk jeg se de to døde fostrene på ultralydskjerm
-
fosterets bevegelser er skvulp fra et uspesifisert sted langt inne i den voksende bulen(Anna Blix 40 uker 121 2023)
2
noe som er frembrakt av tanke eller fantasivirksomhet
(og mangler forbindelse med virkeligheten)
EKSEMPEL
-
det er bare et foster av hans livlige fantasi| jf. fantasifoster, hjernefoster
SITAT
-
jeg fremførte ikke nye fostre av min ånd, men stolte utelukkende på min hukommelse
3
nå bare som førsteledd i sammensetninger
oppfostring