foss - Det Norske Akademis ordbok

foss

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; fossen, fosser

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

fossen

ubestemt form flertall

fosser

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fås:]

ETYMOLOGI

av norrønt fors

BETYDNING OG BRUK

(elve)vann som styrter i (mer eller mindre) loddrett fall med skumming og brusing

; vannfall

| jf. fall og stryk

EKSEMPLER

SITATER

anden gang hun op ser stige jord af havet, atter klædt grøn; fosse falder

(G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 10 1899)
det låter og sprætter, som fos i et stup

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 32)
sjøen stod ind som en fos

(Henrik Ibsen Digte 91 1875)
han så tydelig, der var liv i [bjørnen] og blod gik ifra den som en fos!

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 222)
dump drivende dur fra fossen bort i aasen

(Hans E. Kinck Sus 5 1896)
overført

det gikk for meg som en foss, og så kom han samtidig

(Jens Bjørneboe Uten en tråd 81 1966)
fossen ble temmet, lagt i rør

(Dag Solstad T. Singer LBK 1999)

UTTRYKK

snakke/prate som en foss

snakke mye og i et voldsomt tempo

hun [begynner] å snakke som en foss i et lystig toneleie

(Lars Ramslie Fatso LBK 2003)

1.1

brukt som førsteledd i sammensetninger med verb som annetledd for å uttrykke at noe foregår intenst eller rikelig

| jf. fossblø, fossgråte, fosskoke, fossløpe, fossprate, fossregne, fossro

noe som fosser, bruser i rivende fart

; strøm

EKSEMPEL

SITATER

du [Bjørnson] var jo fossen selv. Norges største fos, der buldred og braged og sprøyted og skummed, så det stod som et hav omkring dig

(Edvard Grieg Artikler og taler 200)

| tale til Bjørnstjerne Bjørnson på Griegs 60-årsdag
de snakked sig ind i en foss

(Hans E. Kinck Trækfugle og andre 146 1899)
det grønnes i mitt hjertes bed, i sang og toner er jeg med som stod jeg midt i festens foss

(Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 28)

2.1

muntlig

noe som kommer, strømmer i stor mengde

SITATER