Det Norske Akademis Ordbok

foræring

foræring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; foræringen, foræringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
foræringen
ubestemt form flertall
foræringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåræ:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forære, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å forære(s)
SITAT
  • [countrymusikeren] lover foræring av signerte eksemplar av [sin] Nashvilleplate
     (Nordlys 23.01.2009/34)
2 
nå sjelden, unntatt i faste uttrykk
 gave
SITATER
  • [de] tog imod foræringer og stikpenge af alle slags
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 283 1873)
  • «Ringene og øredobberne har hun faat av mig. Det er foræringer, og hun kunde gjøre med dem, hvad hun vilde.»
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 149)
  • kræmmerhuset med de to æg, jeg har med som foræring og tillokkelse
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 11)
  • overført
     
    begge målene var foræringer fra hjemmelaget, selv om Thomas Finstad styrte den siste scoringen i mål
     (NTBtekst 30.04.2006)
     | jf. gavepakke
UTTRYKK
gi/få noe i foræring
 | gi/få noe til foræring
som gave
  • vildanden har vi jo også fåt sendendes til foræring
     (Henrik Ibsen Vildanden 196 1884)
  • overført
     
    alt har De faat til foræring i en smuk stemme, et smukt ydre, en glimrende plastik
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 116 1929)
  • jf.
     
    få flasker med blomstergjødning til forærings
     (Else Breen I stripete genser 40 1975)
  • [de japanske] tresnittene som Kulturdepartementet har fått i foræring, er fra tiden rundt år 1800
     (Aftenposten 21.02.1995)
  • de hadde … av Volduards og hans folk fått i foræring rikelig både med tobakk og lerret
     (Yngvar Ustvedt Trankebar 167 2001)