Det Norske Akademis Ordbok

forære

forære 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforærte, forært, foræring
preteritum
forærte
perfektum partisipp
forært
verbalsubstantiv
foræring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåræ:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk voreren, egentlig 'hedre ved gave'
BETYDNING OG BRUK
gi i gave
SITATER
  • jeg har ingen pappa, som kan forære mig rejsepenge
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 27 1879)
  • endel forærte vi bort, mest til bestyreren og presten
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 516 1903)
  • hun vilde forære bort hertugen af Weimars og Anna Amalies buster
     (Clara Tschudi Goethes Moder 178 1916)
  • ønsket om å forære dig en nature morte av Manet
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 64 1938)
  • hertugen av Milano forærte ham Montecassino, et av de rikeste klostrene i kristenheten
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 226 1985)
UTTRYKK
få noe forærende
få noe som gave
  • det er så menn ikke hver dag en får et blikkenslagerverksted forærende
     (Fædrelandsvennen 01.06.2010/22)
  • Carl I. Hagen [har] gjennom Alvheim … fått forærende den saken som har vist seg å være partiets aller mest politisk vellykkede velgermagnet [, sosialpolitikken]
     (Adresseavisen 26.10.2000/14)