Det Norske Akademis Ordbok

forveksling

forveksling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forvekslingen, forvekslinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forvekslingen
ubestemt form flertall
forvekslinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårve´ksliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forveksle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å forveksle(s)
SITATER
  • ved en forveksling med en postsendelse andetstedsfra [er Deres] pakke blevet åbnet
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVII 150)
  • [den første tanken] var at dette ikke kunne være sant, at det var en misforståelse, en forveksling
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
UTTRYKK
til forveksling lik
så lik noe annet/noen annen at de to lett kan forveksles
  • inne i den trange hetten er ansiktet til forveksling lik mitt eget
     (Ingri Lønnebotn Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt LBK 1997)
  • det livet han hadde levd [i Amerika] var lenge til forveksling lik det livet han hadde levd på Vestlandet
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 9 2009)
til forveksling ligne noe(n)
ligne noe(n) så mye at de to lett kan forveksles
  • en av jentene der lignet Siss til forveksling
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • en nysgjerrighet som til forveksling lignet utålmodig forventning
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • dagens skuespillerinner, særlig de amerikanske, ligner hverandre til forveksling
     (Helene Uri Hålke 160–161 2016)