Det Norske Akademis Ordbok

forveksle

forveksle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforvekslet, forvekslet, forveksling
preteritum
forvekslet
perfektum partisipp
forvekslet
verbalsubstantiv
forveksling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårve´kslə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorwesselen, tysk verwechseln; jf. for-; se også forveksling
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 bytte om
2 
blande sammen
; ta feil av
EKSEMPEL
  • forveksle to personer, navn, ord
SITAT
  • han forveksled to så gængse ord som kejser og Cæsar
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 166 1873)
2.1 
med med
 feilaktig ombytte (et begrep e.l.) med (et annet og forskjellig, i den tro at det ene er det andre)
EKSEMPEL
  • forveksle årsak med virkning
SITATER
  • paa frastand og i usigtbart veir kan isfjeld let forveksles med øer
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 366 1903)
  • hun hadde forvekslet bakrusen hans med intelligent taushet
     (Tove Nilsen I stedet for dinosaurer 61 1987)
  • Kristiansand … må [ikke] forveksles med Kristiansund, men det er det allikevel noen treskaller som gjør, derfor får byen etterslepet S., Kristiansand S.
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • vår naturlige furu kan forveksles med den fremmede arten vrifuru
     (Arnodd Håpnes Trær i Norge 51 2017)