forvaring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forvaringen, forvaringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forvaringen
ubestemt form flertall
forvaringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårva:´riŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
jus
reaksjonsform overfor (utilregnelig) straffedømt, hvor
vedkommende ikke settes i fengsel, men holdes i en spesiell institusjon
| jf. sikring
SITATER
-
ifølge regjeringens forslag må domstolen i fremtiden velge mellom å dømme en lovbryter til fengsel eller til en nyordning som kalles «forvaringsdom». En lovbryter som dømmes til forvaring, kan holdes på ubestemt tid i inntil 15 år(Aftenposten 02.07.1994/4/1)
-
de lot meg gå straks etter forhøret. Anders beholdt de i forvaring
UTTRYKK
ta i forvaring
ta hånd om (og passe på)
| jf. forvare