Det Norske Akademis Ordbok

forvanskning

forvanskning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forvanskningen, forvanskninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forvanskningen
ubestemt form flertall
forvanskninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårva´nskniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forvanske, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forvanske(s)
SITATER
  • her er navnet [Abydos] opstået ved en græsk forvanskning af det egyptiske Ebot
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 297)
  • forvanskning av fremmedord
     (A-magasinet 12.07.1930/15)
  • navnet Hertha beror opprinnelig på en forvanskning av navnet på gudinnen Herthus som omtales i Tacitus’s Germania
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 28 1958)
2 
noe (ytring, tekst e.l.) som er forvansket
; påstand som inneholder fordreiede fakta
SITAT
  • Monsen: «Har De gjort visiter hos kammerherrens!» – Stensgård: «Sniksnak! Forvanskninger!»
     (Henrik Ibsen De unges forbund 20 1874)