Det Norske Akademis Ordbok

forvalte

forvalte 
verb
BØYNINGforvaltet, forvaltet, forvaltning
UTTALE[fårva´ltə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk verwalten; jf. for-; se også forvaltning
BETYDNING OG BRUK
lede, administrere (særlig i en annens (eierens) sted)
; bestyre
; ha hånd om
EKSEMPLER
  • forvalte betrodd gods
  • forvalte en gård
SITATER
  • rigets vigtigste embeder forvaltes slet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 290 1873)
  • [den arv] som vi skal forvalte og gi vore barn … det er den frihet som vore forfædre erhvervet os
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 228)
  • nådens frigjørende makt som forvaltes av en overindividuell institusjon, den katolske kirke
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 84 1997)
  • vi har et ansvar for å forvalte det vi har fått utdelt her i livet, både materielt og evnemessig
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
  • det stivbente var det han foraktet aller mest ved rørsla. Det fascistiske i å forvalte sannheten
     (Pål Gerhard Olsen Nattmusikk 114 2005)
  • et arkiv, en stiftelse, som forvalter hans ettermæle, som som består av en mengde dokumentarisk materiale
     (Linn Ullmann De urolige 300 2015)
UTTRYKK
forvalte sitt pund
se pund