Det Norske Akademis Ordbok

forutbestemme

forutbestemme 
verb
ETYMOLOGI
første ledd forut
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 bestemme på forhånd
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forutbestemt
 bestemt på forhånd
; skjebnebestemt
SITATER
  • Romas opprinnelse og forutbestemte vekst til et verdensrike
     (Trond Berg Eriksen Augustin 244 2000)
  • kanskje er han likevel ikke forutbestemt til å gå nedenom
     (Tore Rem Født til frihet 22 2010)
  • jeg tror enkelte mennesker er forutbestemt til å elske hverandre
     (Vetle Lid Larssen 2 151 1990)
2 
teologi, i adjektivisk perfektum partisipp
 
forutbestemt
 predestinert