Det Norske Akademis Ordbok

predestinere

predestinere 
verb
BØYNINGpredestinerte, predestinert, predestinering
ETYMOLOGI
fra latin praedestinare; av prae-; se pre-, og destinare; se destinere
BETYDNING OG BRUK
1 
fastlegge en utvikling eller skjebne på forhånd
SITATER
  • den germanniske ånds universalitet, der prædestinerer til et vordende verdensherredømme
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVIII 205)
  • en legemlig skrøpelighet, som syntes predistinert [sic] til en hastig undergang
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 69 1929)
  • historiens elv som rolig rullet videre i sin predestinerte retning
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 50 1997)
2 
teologi
 forutbestemme til evig salighet eller fordømmelse
 | jf. predestinasjon