Det Norske Akademis Ordbok

forturet

forturet 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGforturede
flertall
forturede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårtu:´rət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av for- og perfektum partisipp av ture
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 fortumlet
; forvirret
SITATER
  • da blev han saa rent forturet, at han satte i veien og vilde springe lige paa søen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 16)
  • «og ikke sanset jeg at takke heller; jeg var som jeg var fortura,» sa Oleana
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 90 1915)
1.1 
sløv, ute av seg av sorg
SITAT
  • hun [ropte] både harm og hjertens fortura
     (Regine Normann Nye eventyr 38 1926)
1.2 
heftig, plutselig forelsket
; forgapt
SITAT
  • jeg er ikke av stok og sten og derfor blev jeg forturet i hende straks
     (Knut Hamsun Landstrykere II 203 1927)
2 
dialektalt
 som har turet, ranglet mye
; forranglet
; utranglet