Det Norske Akademis Ordbok

fortumle

fortumle 
verb
BØYNINGfortumlet, fortumlet, fortumling
UTTALE[fårto´mlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av tumle; se også fortumlet
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 gjøre ør, forvirret, forstyrret
SITATER
  • aa denne kalle røsten, Gud hvor de hater den, den fortumler dem og gjør dem ædru
     (Nordahl Grieg Skibet gaar videre 74 1924)
  • i presens partisipp
     
    for Rejer og hans aafjordinger havde alt dette liv noget fortumlende
     (Jonas Lie Gaa paa! 32 1882)
UTTRYKK
fortumle seg
refleksivt
 komme på avveier
; forville seg
  • [den druknede] havde formodentlig faaet krampe eller paa en eller anden maade fortumlet sig
     (Aftenposten 29.06.1861/3/1)
  • mon et brev, jeg sendte til Kristiania, fortumler sig til Oslo [nå i navneforandringens tid]?
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 115)