fortrykke
verb
BØYNINGfortrykking 
verbalsubstantiv
fortrykking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårtry´k:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
trykke (noe) sammen så det skades eller lider under det
; presse sammen
SITAT
-
din hjerne ikke fatter (fortrykket af chaco’n) den frihed, som med latter kun seer en escadron
2
i passiv
fortrykkes
bergverk, om malmgang
avta i mektighet (når det liggende og hengende nærmer
seg hverandre)
SITAT
-
hvis en gang aftager i mægtighed, saa at det liggende og hængende nærmer sig til hverandre, saa siges gangen at fortrykkes