Det Norske Akademis Ordbok

fortrenge

fortrenge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfortrengte, fortrengt, fortrengning, fortrenging
preteritum
fortrengte
perfektum partisipp
fortrengt
verbalsubstantiv
fortrengning, fortrenging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårtre´ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vordrengen, i denne betydningen tysk verdrängen; jf. for- og trenge
BETYDNING OG BRUK
1 
trenge vekk
; trenge tilbake
EKSEMPEL
  • varmluften ble fortrengt av kjøligere luft fra nord
SITATER
  • når en mand står fare for at fortrænges, så bør han vige frivilligt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 88 1874)
  • den anden skulde været fortrængt, kastet, udmuget!
     (Alexander L. Kielland Fortuna 26 1884)
  • man [begynte] å spille whist, noe som fortrengte det gamle spill l’hombre
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
psykologi
 trenge vekk fra bevisstheten
SITATER
  • jeg er saa angst og saa urolig. Og jeg er sikker paa at det kommer av noget jeg har fortrængt
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 83 1927)
  • vi ble drevet inn i radikalismen av den sosiale kulden i en hjerteløs generasjon, som fornektet eller fortrengte sine forbrytelser
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
UTTRYKK
fortrengte komplekser
se kompleks