Det Norske Akademis Ordbok

fortryde

fortryde 
verb
BØYNINGfortrød, fortrudt, fortrydelse
UTTALE[fårtry:´də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dels dansk form fortryde, trolig avledet av eldre dansk tryde 'mangle, slippe opp, savne'; påvirket av middelnedertysk vordrēten; dels (norsk) dialektalt fortryte, fortrjote, av samme opprinnelse, men påvirket av tryte (jf. tilsvarende dansk form tryde)
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 fremkalle ergrelse hos
; gjøre ergerlig
SITAT
1.1 
foreldet eller dialektalt, mest sammen med
 bli ergerlig, fornærmet
; ta ille opp
SITATER
foreldet, med formelt subjekt
 fremkalle anger hos
EKSEMPEL
  • det fortrød ham at han hadde gjort dette
2.1 
nå sjelden, personlig
 ønske ugjort, usagt
; angre
SITATER
  • han fortryder og angrer
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 161 1879)
  • lad Gud Herren være dommer over hvad med Francis hændtes, det du bittert har fortrudt!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 519)
  • [jeg vil ønske] at De aldrig maa komme til at fortryde dette
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 337)
  • [kapteinen sa] at han saa ofte havde fortrudt at være søemand
  • har du fortrudt alt, du har gjort, blir ej bedre dig budt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 52 1870)
  • er jeg forskudt? Har du [Gud] fortrudt det, jeg har haft og slet forvaltet?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 136)
  • [hun] fortrød i sin ungdom at ha tat en mand paa sætt og vis under sin egen herkomst
     (Bernt Lie Mot Overmagt 152 1907)
UTTRYKK
fortryde på noe
muntlig
 angre på noe
  • hvis ikke herren vilde fortryde paa det, vilde jeg gjerne give et raad
     (Camilla Collets Skrifter II 243)
  • du faaer nu rigtig ikke fortryde paa, Kari, at vi have gjæstet sæteren din idag
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 129 1852)