Det Norske Akademis Ordbok

harmløs

harmløs 
adjektiv
ETYMOLOGI
via tysk harmlos, fra engelsk harmless; jf. løs
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 som ikke har ondt i sinne
SITATER
  • han [kunne] ligesaa gjerne gaa til festen som de harmløse borgermænd; intet var dog elendigere end denne protest i stuen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 101 1884)
  • for å unngå avliving, forvandler [den bitende hunden] seg til den trofaste, harmløse familiehunden igjen
     (Tor Ulven Avløsning 129 1993)
2 
uten ondskap
; som ikke sårer eller vekker anstøt
; uskyldig
 | jf. menløs
EKSEMPLER
  • harmløs livsglede
  • harmløse guttestreker
SITATER
  • [vittighetene] vare fuldstændigt harmløse
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 41 1882)
  • vaar ungdoms lyseste og harmløseste minder
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 314 1896)
  • harmløs ironi
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 9 1923)
  • – Harmløst, sier jeg. – Uskyldig, ufarlig
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • utro og utro … litt tøys med noen kvinnfolk, bare, litt harmløst tøys som vel ingen mann kan si seg fri for
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)