Det Norske Akademis Ordbok

fortellerstemme

fortellerstemme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd stemme
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, film, mediefag, i fortelleteori (narrativ teori)
 den stemme som forteller i en litterær tekst, en film e.l.
 | jf. forteller
SITATER
  • for at filmen skal nå utover det norske marked, er det få dialoger innlagt. Derimot er det en fortellerstemme som jo kan legges på i det språk som passer
     (VG 02.03.1983/44)
  • hans forsøk på å anlegge en ny fortellerstemme – en som koketterer med leseren – er ikke vellykket
     (Aftenposten 11.09.1985/6)
  • vi [vil] se langt mer radikale forsøk med fortellerstemmen, selve angrepvinkelen på fortellingen
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 230 1997)
  • sannhetskravet målbæres av [rollefiguren], men det er [Bjørnstjerne] Bjørnsons organiserende «fortellerstemme» som er den store anklager
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 110 2013)
  • «Kronprinsen atter på norsk jord, og straks toner fedrelandssangen mot ham i en jublende velkomsthilsen», beretter fortellerstemmen
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 426 2021)
  • det er en tragedie vi skal få høre om, slår fortellerstemmen fast
     (Bernhard Ellefsen Det som går tapt 99 2022)