forsvake
verb
BØYNINGforsvaket, forsvaket, forsvaking 
preteritum
forsvaket
perfektum partisipp
forsvaket
verbalsubstantiv
forsvaking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsva:´kə]
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
gjøre svak(ere)
; svekke
| motsatt forsterke
SITATER
-
det vil i betydelig grad forsvake indtrykket
-
evnen til motforestillinger er yderst forsvaket