Det Norske Akademis Ordbok

stagnere

stagnere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstagnerte, stagnert, stagnering
preteritum
stagnerte
perfektum partisipp
stagnert
verbalsubstantiv
stagnering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stagne:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk stagner eller tysk stagnieren, fra latin stagnare 'være stillestående', til stagnum 'stillestående vann'
BETYDNING OG BRUK
stoppe opp, bli stående stille (uten å komme videre, utvikle seg)
SITATER
  • alle videnskaber og kunster skulde stagnere som i Kina
     (Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger V 5)
  • stagnering i en beskjeden departementspost
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 150 1942)
  • i de år Berliner Ensemble har vært avskåret fra utlandet, har det ikke stagnert, men tvert imot utviklet seg videre
     (Jens Bjørneboe Teater 311)
  • europeisk fotball hadde stagnert fullstendig
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 107 1982)
  • landet stagnerte teknologisk
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • folketallet stagnerte
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • et år hvor han ikke kommer av flekken, stagnerer
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt LBK 1985)
UTTRYKK
stagnerende vann
 (jf. engelsk stagnant water, fransk eau stagnante)
vann (i sjø, på mark) som ikke er i bevegelse og ikke fornyes
  • med vannsyk skogmark forstår vi skoggrunn hvor det er blitt et overskudd av stagnerende, stillestående vann
     (M. Rolsted og Ivar Ruden Gårdsskogbruket 55 1942)
  • utveksling av dypvann kan ikke finne sted [i Drammensfjorden], og de dype partiene … er derfor stagnerende
     (Oslo-fjorden I 31 1954)