Det Norske Akademis Ordbok

forstyrrer

forstyrrer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forstyrreren, forstyrrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forstyrreren
ubestemt form flertall
forstyrrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsty´r:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forstyrre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 person som forstyrrer
 | jf. fredsforstyrrer