Det Norske Akademis Ordbok

forstuing

forstuing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forstuingen, forstuinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forstuingen
ubestemt form flertall
forstuinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårstu:´iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forstue, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forstue
2 
medisin
 lettere grad av forvridning av ledd
EKSEMPEL
  • forstuingen gjorde vondt i lang tid
SITATER
  • blant leddskader forekommer hyppigst «forstuing» av ankelen og fotens ledd
     (Arne Kvalheim og Leif Torgersen Løping 80 1980)
  • typiske skader i forbindelse med påskeutfarten har vært beinbrudd, forstuinger, sår og kutt
     (Rogalands Avis 30.03.2013/6)