Det Norske Akademis Ordbok

forstoppe

forstoppe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforstoppelse
verbalsubstantiv
forstoppelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårstå´p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av stoppe; jf. tysk verstopfen; se også forstoppelse
BETYDNING OG BRUK
foreldet, mest i passiv
 stoppe(s) til
; lukke(s)
SITATER
  • overført, i adjektivisk perfektum partisipp
     
    en forstoppet verdensopfatning
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 132)
  • veiene til området var forstoppet av trafikk
     (Dagsavisen 01.08.2009/42)