Det Norske Akademis Ordbok

forstoppe

forstoppe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforstoppet, forstoppet, forstoppelse
preteritum
forstoppet
perfektum partisipp
forstoppet
verbalsubstantiv
forstoppelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårstå´p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av stoppe; jf. tysk verstopfen; se også forstoppelse
BETYDNING OG BRUK
særlig i perfektum partisipp, nå særlig om tarmsystemet
 stoppe(s), tette(s) til (slik at noe som skal være åpent isteden er lukket, stengt, tett)
SITATER
  • overført
     
    en forstoppet verdensopfatning
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 132)
  • hun var gyselig forstoppet i næsen idag
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne III 29 1915)
  • det vil ikke bli igjen noe overflødig fett i ansiktet til å forstoppe de sensible hudporer
     (Nina Arkina Sunnhet, skjønnhet og fordøyelse 25–26 1952)
  • overført
     
    de tåpelige læresetningene har forstoppet forstanden hennes
     (Odd W. Surén Fanger og opprørere 129 1985)
  • veiene til området var forstoppet av trafikk
     (Dagsavisen 01.08.2009/42)
  • problemet er at jeg enten er forstoppet eller har diaré. Det er ingenting midt imellom
     (Abid Raja Min skyld 26 2021)
  • er du ofte forstoppet?
     (Guri Majak og Marianne Omtvedt Endometriose 110 2025)