Det Norske Akademis Ordbok

forsteine

forsteine 
verb
BØYNINGforsteinet, forsteinet, forsteining
UTTALE[fårstæi:´nə]Uttale-veiledning
VARIANTforstene
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av stein; jf. tysk versteinen; se også forsteining og forstenet
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre til stein
EKSEMPEL
  • planter kan forsteines
SITATER
  • Ulrikken laa som et jætteskjold, forstenet af dagens straaler
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 124)
  • førerhuset er skittent, forstenet skitt fra femten år tilbake
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
  • ved siden av ham raget Monolitten til værs. Han hadde endt som en forsteinet figur i midten
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 118 2012)
2 
overført, om et menneskes ytre
 gjøre stiv og ubevegelig
; ha et livløst eller stivnet uttrykk
SITATER
  • foreldet
     
    din nærhed forstener og fortærer mig på engang
     (Henrik Ibsen Catilina 90 1875)
  • jeg forstenes over Dem, fru Alving
     (Henrik Ibsen Gengangere 126 1881)
  • Henriette sad som forstenet
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 279 1882)
  • [ansiktet] var forstenet af sorg
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 309 1882)
  • den forstenede mine opløstes i et udtryk af dirrende smerte
     (Amalie Skram Samlede Værker II 315)
  • en skrækkelig, øde likegyldighet forstenet ham
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 201)
  • han kjendte sig som forstenet
     (Bernt Lie Mot Overmagt 48 1907)
  • hans runde, gutteagtige ansigt … hadde faat et sammenbitt og forstenet uttryk
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 19 1915)
  • han setter seg opp … med forstenet blikk og gapende munn
     (Terje Stigen Katedralen LBK 1987)
  • gikk inn igjen til Anne-Berit som satt som forsteinet på den oppredde senga
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)