Det Norske Akademis Ordbok

forsteining

forsteining 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forsteiningen, forsteninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsteiningen
ubestemt form flertall
forsteninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårstæi:´niŋ]Uttale-veiledning
VARIANTforstening
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forsteine, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forsteine(s)
2 
noe som er blitt til stein, især levning eller avtrykk av dyr eller plante, oppbevart i eldre jordlag (og ofte gjennomtrengt av mineralske stoffer)
 | jf. fossil
SITAT
  • [han] samlede forsteninger og tegnede en kartskisse
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 166 1903)
2.1 
overført
 noe(n) som er stivnet i sin form
SITATER
  • til denne indre form svarer stilen ganske. Den er fri for litterære forsteninger
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger VI)
     | fra Moltke Moes fortale
  • [han] er en slags forstening, en forkalket byråkrat
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 226 1938)