Det Norske Akademis Ordbok

forsoner

forsoner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forsoneren, forsonere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsoneren
ubestemt form flertall
forsonere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårso:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forsone med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som forsoner
; forliker
EKSEMPEL
  • forsoneren Kristus
SITATER
  • forsoneren mellem de to riger
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 511 1873)
  • [du] fikk spille rollen som kvinnen, den blide forsoner
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 252 1988)
  • [Erik går] inn som forsoner og gjenløser av Olavs trelldom
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 94 1997)