forliker substantiv MODERAT BOKMÅLen; forlikeren, forlikere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall forlikeren ubestemt form flertall forlikere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[fårli:´kər] ETYMOLOGI avledet av forlike med suffikset -er BETYDNING OG BRUK sjelden person som forliker ; megler
